Vakre roser fra hagen

Kunsten å få masse roser fra mannen, er å sende ham ut på oppdrag for å kjøpe rosebusker til hagen til oss. Jeg hadde lyst på roser i hagen, men følte på at det var galt å kjøpe roser selv, så min sjels elskede tok på seg oppdraget, og resultatet av det nyter vi nå. Jeg har roser fra min kjære både inne og ute.

Hans favoritt er Svarte Madonna; en kjempefin rød-svart stilkrose. Jeg synes den kan se ut som den holder på å visne når den kommer med knopper med svarte render, men han er dypt uenig og kan liksom ikke helt skjønne hvordan jeg kan se det i den stilige blomsten. Vi er dog enige om at det er en usedvanlig vakker blomst. Den blir ganske stor og tung, nesten for tung for stilken, så jeg må klippe den av og ha den inne når den er sprunget ut. Jeg klippet inn en litt tung knupp en gang, men den ville ikke springe ut når den var tatt inn, så jeg har lagt meg på minnet at de må få springe ut, selv om de henger en del med tyngden sin.

Svarte Madonna står i en krukke på terassen, mens buskrosen og klaserosene er plantet i et bed oppe i fjellveggen utenfor huset. Den neste rosen jeg vil vise frem heter Leonardo Davinchi, en nydelig, frodig og litt sart klaserose, med en utrolig vakker og overraskende form. Den ser ut som en valig rose når den er i knopp, men så fortsetter den bare å brette seg utover, og ligner egentlig litt på en fullmoden peon, synes jeg.

Den tredje, og foreløpig siste rosen vi har, er en buskrose, som heter Romanze, og er en stor og ganske skarp rosa nydelig blomst.

Jeg blir så glad inni meg av alle de fine blomstene, og det gøyeste med akkurat rosene, er jo at jeg har fått dem av min mann.